Paktens voktere
Forfatter: Tom Egeland
Sjanger: Roman, thriller og krim.
Utgitt: 2007
Handling:
Et gammelt manuskript blir funnet på Island som inneholder koder, symboler, vers og mystiske setninger. For albinoen Bjørn Beltø som er arkeolog, beynner en dramatisk reise og verdensomspennende jakt på å løse tidenes mysterium. Sporene er skjult i islandske grotter, norske stavkirker, gravkamre, egyptiske musser, vatikantet i Roma og kongressbiblioteket i USA.
Vudering:
Paktens voktere er en velskrevet roman, som fletter fakta og fiksjon på en veldig god måte som garantert vil få leserne til å fortsette. Denne romanen byr på spenning, eventyr og litt action. Spenningen begynner nest etter første kapitel og vokser sakte, men sikkert fram til siste side. En oppdiktet, men ganske naturtro fabel krydder fortellingen vil fasinere leseren. Forfatteren har også tatt med historisk fakta som gjør fortellingen mer naturtro.
Denne romanen er best tilegnet lesere som liker thriller, spenning, eventyr, mystikk og action.
mandag 30. mai 2011
søndag 15. mai 2011
Henrik Ibsen
Henrik Ibsen.
Henrik Ibsen ble født i Skien i 1828 og vokste opp som den eldste i søskenflokk på fem. Han blir regnet som en av De fire store. Som dramatiker har han skrevet en mengde litterære verker som har gjort han til Skandinavias mest kjente og omstridte dikter og lyriker. De mest kjente verkene er Et dukkehjem og Peer Gynt. Han døde i sitt hjem i Kristiania i 1906.
Henrik Ibsen ble født in i en rik familie, som hadde forretninger og eiendom. Men i midten av 1830-årene ble faren hans Knud Ibsen offer for en økonomisk krise. I løpet av bare et år måtte han innstile fortetningene sine og selge mye av eiendommer og familiens velstand gikk over til fattigdom. Som 15 åring forlot han Skien og dro til Grimstad der han skulle gå i apoteklære. I løpet av Grimstad-årene gjorde han sitt første forsøk som dikter. Hans første dikt ”I høsten” ble offentliggjort september i 1849. I 1850 debuterte han med sitt første drama Catilina under pseudonymet Brynjof Bjarme. Samme år dro han til Kristiania for å ta eksamen. Året etter flyttet han til Bergen. Årene i Bergen hadde stor betydning for hans utvikling som dramatiker. Han fikk oppført fem skuespill i Det Norske Teateret.
Sommeren 1869 forlot Henrik Ibsen Norge og bosatte seg i Roma. Her ble han værende i 27år. I løpet av denne tiden i Roma skrev han dramaene Brand og Peer Gynt. Begge fikk stor suksess i Norden. Han skrev også flere dikt og dramaer i løpet av årene i Roma.
Henrik Ibsen vendte tilbake til Norge i 1891og bosatte seg i Kristiania. Han skrev fire dramaer før han døde i 1910.
Dramatisk diktning
Drama betyr handling. Et drama er et litterært verk som viser handling. Handlingen kan være mellom mennesker elle mellom dyr. Handlingen blir ikke fortalt av en forteller, i stede blir handlingen gjengitt direkte gjennom det personene sier og gjør. Personene kan ha ulike meninger. Når personer med uliker meninger og handlinger kommer sammen skapes det drama. Mellom personer styrer og driver handlingen fram.
All form for dramatisk dikting har sitt opphav i antikkens Hellas. Dramatisk dikting dukket opp i Hellas for ca 550 f . Kr. Denne perioden kalles antikken. Dramatisk dikting hadde sitt utgangspunkt i fester og ritualer. Den første formen for dramatisk dikting var tragedie. Senere kom komedie.
Kjærlighet, Tragedie, og Komedie er hovedtemaene i de fleste kjente skuespillene gjennom tidene. Temaene i dramatisk dikting kan være forkjellige, alt etter dramaets handling.
Det klassiske dramaet kan kjennetegn kan beskrives slik:
I begynnelsen, eksposisjonen, blir tid, sted og personer presentert. Et problem eller en konflikt antydes.
I hoveddelen blir konflikten i stykket gradvis bygget opp mot et vendepunkt. Konflikten driver hele stykket framover. Spenningen i stykket bygger seg gradvis seg opp mot et eller vendepunkter. Spenningen kan være knyttet til ytre eller indre plan. Det viktigste vendepunktet i stykket, klimaks kalles peripeti.
I slutten løses konflikten, enten godt eller vondt, spenningen har nådd sitt endepunkt. Stykket blir en lukket slutt.
søndag 27. mars 2011
Lyrikk
Hva er lyrikk?
Lyrikk er selve sjangeren innen for dikt og poesi. Lyrikk kommer fra det greske ordet lyra: som betyr lyre. I gamle Hellas ble lyrisk dikting framført til lyrespill. Lyrisk dikting har alltid hatt en nær tilknytting til sang, dans og musikk. Lyrikk kan dels i to typer. Sanglyrikk og boklyrikk. I sanglyrikk er det regelmessig rim og rytme i seg. Dette gjør at den kan lett synges eller danses til. I boklyrikk er skriftbilde viktigere, dette at det blir vanskeligere å danse eller å synge til teksten.
Lyrikk har fem kjennetegn: Konsentrasjon, Det visuelle, Det musikalske, Gjentakelse og Kontrast.
Konsentrasjon:
Et annet ord for konsentrasjon er betydningstetthet.
I lyriske tekster der er det øyeblikksopplevelsen eller en stemning som diktet konsentrer seg om.Det visuelle:
Det visuelle er det ytre trekkene som viser oss at vi har med lyrikk og dikt å gjøre, som er det grafiske oppsettet og linjedelingen. I vanlig prosa er linjene blitt skrevet helt ut, linjelengden er tilfeldig og bestemt av bokformatet i dikt er det derimot annerledes. I dikt blir ikke linjene trukket helt ut, de blir bestemt i forhold til diktet. Linjeskifte er et viktig virkemiddel i dikt. Linjeskiftet skaper små korte, men viktige pauser som kan framheve dikteren budskap.
Strofe, avsnitt og linjedeling.
Et dikt blir vanligvis byggt opp av strofer. En strofe er en gruppe verslinjer som er lagt sammen etter et bestemt mønster. Hvis diktet ikke har noe fast rimmønster sier vi at diktet har frie vers. I moderne dikt er dette det mest vanlige.
Strofiske dikt
Diktet er bygget opp av strofer med og med for eksempel fire linjer i hvert vers.
Avsnitts dikt
Diktet er ikke bygget etter faste regulære og regelmessige mønstre.
Linjedelings dikt eller formdikt.
Der linjene ikke bygget opp etter reglemessige mønster. Det er vanskelig å feste blikket og oppsettet blir et slags bilde på beveglese på flukt.
Det musikalske
Her blir diktet bygd opp etter musikale prinsipper der takt og rytme kommer tydelig fram og med rimendelse.
I slike dikt har vi tydelig betoning; tung-lett, eller lett-tung. (Trok`e og jambe)
Gjentakelse og Konstrast
I lyriske tekster kan gjentakelser skape forskjellige sinnsteminger og understreke meninger.
Kontraster i lyrisker tekster kommer også fram i motsetninger; liv og død, før og nå.
Til ungdommen av Nordahl Grieg 1936
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid
Under en blodig storm-
vi deg i strid!
Kanskje du spørr i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold
her er ditt sverd:
troen på livet på livet vårt,
menneskets verd
For all vår framtids skyld
søk det og dyrk det,
dø om du må-men:
øk det og styrk det
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den med høyre arm
bærer en byrde
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
I dette diktet finner jeg kjennetegn som enderim i andre og fjerde linje, konsentret stemmingsdikt, en viss musikalsk rytme, kontrasten mellom liv og død, menneskets evne til både å skape og ødelegge.
Et dikt blir vanligvis byggt opp av strofer. En strofe er en gruppe verslinjer som er lagt sammen etter et bestemt mønster. Hvis diktet ikke har noe fast rimmønster sier vi at diktet har frie vers. I moderne dikt er dette det mest vanlige.
Strofiske dikt
Diktet er bygget opp av strofer med og med for eksempel fire linjer i hvert vers.
Avsnitts dikt
Diktet er ikke bygget etter faste regulære og regelmessige mønstre.
Linjedelings dikt eller formdikt.
Der linjene ikke bygget opp etter reglemessige mønster. Det er vanskelig å feste blikket og oppsettet blir et slags bilde på beveglese på flukt.
Det musikalske
Her blir diktet bygd opp etter musikale prinsipper der takt og rytme kommer tydelig fram og med rimendelse.
I slike dikt har vi tydelig betoning; tung-lett, eller lett-tung. (Trok`e og jambe)
Gjentakelse og Konstrast
I lyriske tekster kan gjentakelser skape forskjellige sinnsteminger og understreke meninger.
Kontraster i lyrisker tekster kommer også fram i motsetninger; liv og død, før og nå.
Til ungdommen av Nordahl Grieg 1936
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid
Under en blodig storm-
vi deg i strid!
Kanskje du spørr i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold
her er ditt sverd:
troen på livet på livet vårt,
menneskets verd
For all vår framtids skyld
søk det og dyrk det,
dø om du må-men:
øk det og styrk det
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den med høyre arm
bærer en byrde
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
I dette diktet finner jeg kjennetegn som enderim i andre og fjerde linje, konsentret stemmingsdikt, en viss musikalsk rytme, kontrasten mellom liv og død, menneskets evne til både å skape og ødelegge.
søndag 27. februar 2011
Reklame:Ungdom og kroppsbilde
Reklame er overalt, alt fra store plakater, til små blader. Det er nesten umulig å gå ut, uten å bli bombardert av reklamer. Reklamer lokker oss med sterke farge, store tekster og lokkende produkter. Reklamens appellative virkemidler påvirker oss. Av reklamen som vi kanskje møter mest på er reklame som omhandler kroppen.
Ungdommer i dag er ganske opptatte av kroppen sin, spesielt jenter. ”Er jeg for tykk” er en tanke som går igjen hos mange ungdommer i dag. Reklamer kan bruke denne tankegangen som et viktig virkemiddel.
Motereklame forer oss med idealkropper som nesten er en fjern drøm for mange jenter og kvinner. Vårt syn på vår egen kropp blir bevisst eller ubevisst påvirket av skjønnhetsidealene vi finner i reklamene. Dette kan ha en ganske negativ effekt på mange ungdommer i dag. Mange kan bli svært opphengt i få den perfekte kroppen fordi de ser seg selv som tykke eller stygge. Selvbilde kan med andre ord bli forvrengt eller ødelagtt, rett og slett fordi de blir overøst med skjønnhetsidealer.
Ungdommer i dag er ganske opptatte av kroppen sin, spesielt jenter. ”Er jeg for tykk” er en tanke som går igjen hos mange ungdommer i dag. Reklamer kan bruke denne tankegangen som et viktig virkemiddel.
Motereklame forer oss med idealkropper som nesten er en fjern drøm for mange jenter og kvinner. Vårt syn på vår egen kropp blir bevisst eller ubevisst påvirket av skjønnhetsidealene vi finner i reklamene. Dette kan ha en ganske negativ effekt på mange ungdommer i dag. Mange kan bli svært opphengt i få den perfekte kroppen fordi de ser seg selv som tykke eller stygge. Selvbilde kan med andre ord bli forvrengt eller ødelagtt, rett og slett fordi de blir overøst med skjønnhetsidealer.
fredag 11. februar 2011
Mitt forhold til bilder
Jeg har et godt forhold til bilde. Bilder fascinerer meg, på mange måter, hvordan de ser ut, hvordan de er bygget opp, fargebruk ol. Jeg liker også bilder som har dype meninger.
Bøker som har tungt stoff, synes jeg at bilder har en viktig funksjon. Bilder gjør det enklere å se og forstå stoff som ellers er vanskelig. Bilder er et viktig virkemiddel når det skal formidle viktig informasjon på en slik måte at folk kan forstå det.
Ikke bare liker jeg å se på bilder, men jeg liker også ta bilder, spesielt av naturen. Motivene mine er som regel skyer, fjell og dyr.
Hvilke bilder liker jeg best?
Jeg liker spesielt natur og landskaps bilder. De gir en følelse av rom og stillhet, men også dramatikk, alt avhengig av motivet. Jeg liker også bilder av ting jeg har interesse for, for eksempel et bilde fra en tv-serie. Fordi jeg går på en kunstlinje må jeg analysere kunstbilder fra vår tid og fra klassisk tid. I denne kategorien liker jeg best bilder fra renesansse og barokken.
Bøker som har tungt stoff, synes jeg at bilder har en viktig funksjon. Bilder gjør det enklere å se og forstå stoff som ellers er vanskelig. Bilder er et viktig virkemiddel når det skal formidle viktig informasjon på en slik måte at folk kan forstå det.
Ikke bare liker jeg å se på bilder, men jeg liker også ta bilder, spesielt av naturen. Motivene mine er som regel skyer, fjell og dyr.
Hvilke bilder liker jeg best?
Jeg liker spesielt natur og landskaps bilder. De gir en følelse av rom og stillhet, men også dramatikk, alt avhengig av motivet. Jeg liker også bilder av ting jeg har interesse for, for eksempel et bilde fra en tv-serie. Fordi jeg går på en kunstlinje må jeg analysere kunstbilder fra vår tid og fra klassisk tid. I denne kategorien liker jeg best bilder fra renesansse og barokken.
søndag 6. februar 2011
Sjalet Nynorsk forteljing
Nok eingong skjedde det, han skulle ha visst betre, dei store gutane kjem att, han igjen. Han hadde sladdra på dei. ”Er du klar for ein omgang med ekstra juling.” Nei, tenkte han, medan han hald seg foran augo. No skal du få, lydde det. No kjem de, dei vil ta meg. Plutselig dukka dei rett fram for han. Dei reiv og sleit i klede hans. Han prøvde å kjempe i mot, men det var nyttelaust, dei var for sterke. Så dukka det opp ei knyttneve og.
Han vakna brott, det var berre ei drøym, eit mareritt. Han hadde sovna bak ein av de store konteinaren like ved skulen. Han hadde komme ein time for tidlig. ”Nils, Nils vakn opp, du må ikkje sove hørte han nogen si.”Ja, eg veit” svarte han, men ikkje meir. Eit år til, berre eit år til tenkte han medan han gjeng nedover gangen. Han var trett, rett og slett trett av alt. Han var trett av lærere, karaktane, lekser og ikkje minst bøllene på skulen. Hans meny besto av erting som forrett, banking som hovdrett og eit eller anna som dessert. Men nå hadde han fått nok, han skulle gjera noko som fikk bøllene til løpe med halen mellom beina. Lærar ” Tyvlytter” var ei skikkelig plage. Det fjolset kunne liksom ikkje la ver å blande seg i andre sine sakar. Fleire gongar hadde han tyvlytta på samtalane til Nils. Han hadde fleire gongar blitt tatt for å hatt med tyggiss på skulen.
Skulen var eit fengesel, der han var fanga, mens dei andre var politi. Kvifor det visste han ikkje, men han visste at var den einaste i klassen som ble hakka på. Han var verken modig eller sterk, men smart det var han.
”I dag har me fått ei ny elev som skal byrje her på vår skule.” sa lærar ”Tyvlytter” Frå døra dukka det opp ei jente. Ho var ikkje akkurat av det pene slaget, men det var noko med ho som gjorde hennar vakker i hans augo. Ho hadde på seg eit raudt sjal som gjorde ho nærast guddommeleg. Augo var brune, men dei var nærast forstørra av dei gigant brilla ho hadde på andledet. Jenta med gigant brillene satte seg ned på stolen. Med eit braut den saman av kroppen hennar. Dei andre lo av ho, til og med jentene. Ho sa ikkje noko, ho reiste seg opp og bad om å få ei ny stol. Da brast nesten alle i latter igjen, læreren måtte le han og. ”Du treng ikkje ei stol du” ”
Du kan jo berre bruke den store baken din som stol” Ho må ha nerver av stål tenkte han. Han kunne ikkje la være å syns synd på hennar.
No hadde dei andre gutane på skulen funne eit nytt mobbeoffer, det var ikkje han Nils denne gongen, det var ho.
Skulen hadde ringt ut for lengst, men Nils sto framleis på skulengarden. Tankene hans var som skyene på himmlen, det skal vist byrja å snø, tenkte han. Ei skikkelse med eit raudt sjal gjekk i mot han. Det var ho ”bolla” som dei andre kalde henne. Med store steg gjekk ho mot han.
”Hallo” sa ho med eit lite smil. ”Kva skal du gjere i kveld.” Han hadde aldri trudd at ho ville finne på noko sånt. Ho var ikkje den typen som burde spørje om den slags, spesielt ikkje på hennes fyrste skuledag.
”Kunne du snu deg litt?” sa Nils, og det gjordet ho. ”Var det noko?” Nei sa han og kasta papiret vekk frå ryggen hennar. ”Ikkje noko.”
”Kvifor kjem du til meg?”
”Eg ville berre si takk”
”Takk for kva da?”
”For at du ikkje lo av meg da eg fall”
”Er det så mykje å komme for?” Han såg på ho. Ho sa ikkje noko,men ho smilte.
Nils klødde seg litt i hovudet
”Forresten fint sjal”
”Takk” ho smilte til han, dei brune augo glinste. Han kunne ikkje la vær å smile han heller.
Han gjekk bortover vegen, vekk frå skulen.
”Hei nerden kom hit litt” Det var han Børre igjen, men kva ville han. Utan å nøle gjekk han bort til han.
”Kva vill du?”
”Syns du at ho bolla er pen?”
”Har eg sakt noko som antyda det?”
”Hu er stygg ikkje sant”
Han sa ikkje noko. Ho var riktig nok stor, men stygg han bet seg i leppa. ”Hør her” sa Børre. Han var leiar for dei andre gutane. Han var aleine denne gongen.
”Det eg vill, er at du personlig skal gå til henne og sei at ho er ei stygg feit pølse.”
”Eg skal slutte å kalle deg nerd og mobbe deg viss du gjør slik eg seier.”
Utpressing, ein av hans spesialiteter han hadde vært bort i det før. Børre dytta i han tilbake til skulen. Bolla hadde ikkje gått langt.
Han gjekk bort til henne ganske varsamt.
”Hei”
Ho snudde seg.
”Eg ville berre seie” han snudde seg brot, han var ikkje aleine.
”Kom an, berre sei det, det er jo så enkelt sei kva du syns om hu.” Børre sto bak han, men denne gongen var han ikkje aleine, han hadde tatt med seg nokon andre.
Viss han snudde, risikerte han å bli banka opp, slik som før. ”Du er stygg” sa han lavt til ho. Ho blei nesten til stein, ho berre glode på han med dei brune aguo på.
Det var jo gøy, nærast pussig, var det slik det dei andre kjende? Etter alle disse år, nå kunne han ikkje la være. Han måtte sei noko meir, men orda ville ikkje komme ut, noko var gale. Han snudde seg brått mot dei andre, spesielt mot Børre, han var høgare ein han sjølv,men no var han ikkje redd han meir. ”Pell deg vekk idiot” sa han.
”Lat ho vere i fred ho har ikkje gjort deg noko” Det ble stille, ikkje ein lyd. Dei andre blei heilt tause, dei så ut som ei fisk på land. ”Jaså, nerden vill ha juling” Børre smilte.
Dei kom i mot han, slik som i draumen han hadde hatt. Ei knyttneve dukka opp og så fell han ned som ei sekk. ”Løp” sa han med ei hes stemme, men han oppdaga at dei andre helt ho igjen. Dei reiv i sjala hennes, men hu var sleip som ei sild, ho kom seg unna.
No var det som om noko brast ut av han. Han reiste seg og slo med all kraft mot Børre. Han lot seg ikkje stoppe, neva slo i alle kantar, han prøvde å fleire gonger å slå han, men det nytta ikkje, han bare dukka unna slaga hans også ble det svart.
”Takk” sa ho. Han himla litt med augo, han syns å sjå to av ho, han prøvde å løfte hovudet men han måtte gi tapt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)