Hva er lyrikk?
Lyrikk er selve sjangeren innen for dikt og poesi. Lyrikk kommer fra det greske ordet lyra: som betyr lyre. I gamle Hellas ble lyrisk dikting framført til lyrespill. Lyrisk dikting har alltid hatt en nær tilknytting til sang, dans og musikk. Lyrikk kan dels i to typer. Sanglyrikk og boklyrikk. I sanglyrikk er det regelmessig rim og rytme i seg. Dette gjør at den kan lett synges eller danses til. I boklyrikk er skriftbilde viktigere, dette at det blir vanskeligere å danse eller å synge til teksten.
Lyrikk har fem kjennetegn: Konsentrasjon, Det visuelle, Det musikalske, Gjentakelse og Kontrast.
Konsentrasjon:
Et annet ord for konsentrasjon er betydningstetthet.
I lyriske tekster der er det øyeblikksopplevelsen eller en stemning som diktet konsentrer seg om.Det visuelle:
Det visuelle er det ytre trekkene som viser oss at vi har med lyrikk og dikt å gjøre, som er det grafiske oppsettet og linjedelingen. I vanlig prosa er linjene blitt skrevet helt ut, linjelengden er tilfeldig og bestemt av bokformatet i dikt er det derimot annerledes. I dikt blir ikke linjene trukket helt ut, de blir bestemt i forhold til diktet. Linjeskifte er et viktig virkemiddel i dikt. Linjeskiftet skaper små korte, men viktige pauser som kan framheve dikteren budskap.
Strofe, avsnitt og linjedeling.
Et dikt blir vanligvis byggt opp av strofer. En strofe er en gruppe verslinjer som er lagt sammen etter et bestemt mønster. Hvis diktet ikke har noe fast rimmønster sier vi at diktet har frie vers. I moderne dikt er dette det mest vanlige.
Strofiske dikt
Diktet er bygget opp av strofer med og med for eksempel fire linjer i hvert vers.
Avsnitts dikt
Diktet er ikke bygget etter faste regulære og regelmessige mønstre.
Linjedelings dikt eller formdikt.
Der linjene ikke bygget opp etter reglemessige mønster. Det er vanskelig å feste blikket og oppsettet blir et slags bilde på beveglese på flukt.
Det musikalske
Her blir diktet bygd opp etter musikale prinsipper der takt og rytme kommer tydelig fram og med rimendelse.
I slike dikt har vi tydelig betoning; tung-lett, eller lett-tung. (Trok`e og jambe)
Gjentakelse og Konstrast
I lyriske tekster kan gjentakelser skape forskjellige sinnsteminger og understreke meninger.
Kontraster i lyrisker tekster kommer også fram i motsetninger; liv og død, før og nå.
Til ungdommen av Nordahl Grieg 1936
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid
Under en blodig storm-
vi deg i strid!
Kanskje du spørr i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold
her er ditt sverd:
troen på livet på livet vårt,
menneskets verd
For all vår framtids skyld
søk det og dyrk det,
dø om du må-men:
øk det og styrk det
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den med høyre arm
bærer en byrde
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
I dette diktet finner jeg kjennetegn som enderim i andre og fjerde linje, konsentret stemmingsdikt, en viss musikalsk rytme, kontrasten mellom liv og død, menneskets evne til både å skape og ødelegge.
Et dikt blir vanligvis byggt opp av strofer. En strofe er en gruppe verslinjer som er lagt sammen etter et bestemt mønster. Hvis diktet ikke har noe fast rimmønster sier vi at diktet har frie vers. I moderne dikt er dette det mest vanlige.
Strofiske dikt
Diktet er bygget opp av strofer med og med for eksempel fire linjer i hvert vers.
Avsnitts dikt
Diktet er ikke bygget etter faste regulære og regelmessige mønstre.
Linjedelings dikt eller formdikt.
Der linjene ikke bygget opp etter reglemessige mønster. Det er vanskelig å feste blikket og oppsettet blir et slags bilde på beveglese på flukt.
Det musikalske
Her blir diktet bygd opp etter musikale prinsipper der takt og rytme kommer tydelig fram og med rimendelse.
I slike dikt har vi tydelig betoning; tung-lett, eller lett-tung. (Trok`e og jambe)
Gjentakelse og Konstrast
I lyriske tekster kan gjentakelser skape forskjellige sinnsteminger og understreke meninger.
Kontraster i lyrisker tekster kommer også fram i motsetninger; liv og død, før og nå.
Til ungdommen av Nordahl Grieg 1936
Kringsatt av fiender,
gå inn i din tid
Under en blodig storm-
vi deg i strid!
Kanskje du spørr i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?
Her er ditt vern mot vold
her er ditt sverd:
troen på livet på livet vårt,
menneskets verd
For all vår framtids skyld
søk det og dyrk det,
dø om du må-men:
øk det og styrk det
Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!
Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!
Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle
Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi menneskeverd
skaper vi fred.
Den med høyre arm
bærer en byrde
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.
Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen
som om vi bar et barn
varsomt på armen!
I dette diktet finner jeg kjennetegn som enderim i andre og fjerde linje, konsentret stemmingsdikt, en viss musikalsk rytme, kontrasten mellom liv og død, menneskets evne til både å skape og ødelegge.
