onsdag 12. januar 2011

Nyttårstale 2011


Min analyse av Jens Stoltenbergs nyttårstale

Med utgangspunktet i disse fire punktene:

Tema, budskap, språkelige virkemiddler og pluss en liten oversikt skal vi ta en nærmere undersøkelse av nyttårstalen til Jens Stoltenberg.
Temaene i nyttårstalen.

Jens Stoltenbergs tale omhandler mange viktige politiske og sosiale temaer. Pensjonssystemet, omsorgsløftet, global oppvarming og fattigdom er noen av temaene i nyttårstalen. Men det han legger mest vekt på er Helse-Norge og Roald Amundsen.

Budskap

Jens Stoltenbergs budskap er at vi sammen som en nasjon kan bygge en bedre verden hvis vi vil. Han mener også at hver generasjon må sette seg nye djerve mål.

Språklige virkemidler
”I disse dager er det hundre år siden Roald Amundsen ankret oppi hvalbukta.” Slik begynner Jens Stoltenbergs nyttårstale. Ved å begynne med "I disse dager" gir det talen en høytidelig klang.

”I dag henger ikke de gamle i et horn på veggen, men over PC-en.” Dette er en referanse til eventyret ”Syvende far i huset” Der den syvende faren henger i et horn på veggen. Det han mener her et at de gamle før i tiden ikke kunne delta i de samme aktivitetene som de unge kan. Men i dag kan de eldre surfe og chatte på nettet slik som de unge gjør.
Da Jens framførte denne talen, snakket han med en ganske monoton stemme og toneleie, det kan gjøre talen ganske kjedelig å høre på, men han greier i passe grad å unngå at det blir helt blankt. Han bruke også mange Refleksjons pauser under talen. Dette skaper en liten spenning og forventning hos lytternene.

Sammendrag om nyttårstalen.
Han begynner talen med at det er hundre år siden Roald Amundsen satte sine bein på Sydpolen. 
Han legger vekt på at Antarktis ikke handler lenger om kappløp, men om samarbeid. Verden i dag står ovenfor store klimaproblemer.

I andre avsnitt referer han til den fantastiske forvandlingen Norge har gjennomgått i nesten hundre år. Norge har vokst fra å være et av Europas fattigste land til å bli verdens rikeste land. 
Tredje og femte avsnitt handler om de eldre i samfunnet og Helse Norge det vil si Pensjonssystemet og eldreomsorgen. Her kommer det fram mye positivt, som blant annet at de gamle ikke lenger trenger å bli tatt hånd av bare familien slik som det var på 1960-tallet, men at de nå kan bli tatt hånd av samfunnet.
I femte avsnitt får kvinnene ros for sitt harde arbeid med å bygge Norge slik vi kjenner. Siden kvinnene har stått for en store deler for omsorgsarbeidet skal de i det nye pensjonssystemet i større grad belønnes.

I sjette og syvende avsnitt sirkuleres det rundt globale saker som krigen i Afghanistan, Fattigdom, HIV-epidemien og global oppvarming. Han referer også til de falne norske soldatene i Afghanistan. Til slutt i siste avsnitt takker statsministeren Kongehuset for sin innsats i året som gikk. Han avslutter med at han er positiv til det nye året, og ønsker det norske folk et godt nytt år.

Oversikt

Nyttårstalen til Jens Stoltenberg har en god tredelt oppbygging. Talen er skrevet i høystil for eksempel ”I disse dager” Tilbakeblikk har en sentral rolle i alle nyttårstaler, også i Jens Stoltenberg sin. Tilbakeblikkene som han konsentrerer seg om er Roald Amundsen, global oppvarming, krigen i Afghanistan og ikke minst pensjons og eldreomsorgen. Årets nyttårstale er fokusert mer på det som skjer her hjemme i Norge, enn det som skjer ute i verden. Han refererer også til mange internasjonale saker som krigen i Afghanistan og fattigdom.

Kommentar
Jeg synes at talen har blitt skrevet på en slurvete og rar måte. Jeg synes det var svært merkelig å begynne nyttårstalen med Roald Amundsen. Selvfølgelig har han, sammen med Fridtjof Nansen gjort store ting for Norge. De har begge vist hva en liten sjøfartsnasjon som Norge kan utrette.
Men om det er slik en starter en nyttårstale kan en stille seg spørsmål ved.
Norges store forvandling fra 1911 til 2010 synes jeg var veldig greit å ha med seg, men her fant jeg en alvorlig historisk feil. I nyttårstalen, står det at Norge i 1911 var "et fattig jordbrukssamfunn mange ville flytte fra".

Dette er en stor historisk feil av Jens Stoltenberg, utvandringen fra Norge skjedde på 1800-tallet. Det var på 1800-tallet, Norge var et fattig jordbrukssamfunn, ikke i 1911. Hvis det var tilfelle, hvordan kunne Norge hatt råd til ekspedisjonene til Roald Amundsen, og Fridtjof Nansen?
Det som derimot skjedde i begynnelsen av 1900-tallet i Norge var at Norge opplevde en økonomisk framvekst, takket være industrialiseringen. Jens Stoltenberg hadde litt rett når, det gjaldt utvandring, fra Norge. Det var faktisk en liten utvandring fra Norge på 1900-tallet, men det var rike forretnings folk,ikke fattigfolk som utvandret.

Det er svært uhørt at Norges egen statsminister ikke kan Norges egen historie.
 Da jeg leste om pensjonssystemet og den ”fantastiske” eldre omsorgen, ble det nesten litt komisk, med tanken på at flere tusen eldre må stå i helsekø for å få komme inn på et sykehjem, og at flere av dem ikke kan få den hjelpen de trenger. Den store eldrebløffen blir stadig mer et faktum selv om regjeringen prøver å koste det under teppet. Dermed blir hele pensjons og eldreomsorgs-delen i talen svært ironisk, og står i stor kontrast til det som egentlig skjer.    
Kort sagt så synes jeg at nyttårstalen var dårlig, med historiske feil og nokså kjedelig.

mandag 10. januar 2011

Vudering og sluttkommentar

Min vudering: Jeg synes at boken var ganske spennende. Det var litt kjedelig i begynnelsen, men da jeg forsatte å lese, begynte det etter hvert å bli spennende. Romanen bygger velidg mye på spenning, action og små glimt av følelser. Det er en fin kombinasjon, spesielt i thriller.

Kommentar:
Positivt: Denne boken er veldig godt skrevet, den har troveridge karakterer og en spenningsrik handling.
Den referer også til historiske hendelser (Anfalkampanjen) dette gjør historien mer realistisk. Karakterene er skilderet på en ganske grei måte. Naturskildringene er bra, ikke for mye og heller ikke for lite.

Negativt: Til tross for god handling og troverdige karaktere, er det noen få ting som gjør boken litt dårlig. Først og fremst er det to side historier, med i boken. Den ene tar utangspunktet i USA der den kjøttetende sykdommen herjer. Den andre tar sitt utgangspunkt i en forskingstasjon ute i Atlanterhavet. Begge sidehistoriene har en viktig del i selve handlingen, men kan av og til være et forstyrrende sideelement. Det kan være vanskelig for leseren å følge med, fordi forfatterne bytter ståsted i historien flere ganger.
Min leseprosses har vært ganske bra. Det har vært greit i å skrive en leseblogg. Jeg synes at jeg har fått med meg mye på grunn av lesebloggen.

Min anbefalling:
Hvis du liker thriller, pakket med historiske fakta, og dommedags scener. Da er dette en bok for deg. Den vill du garantert lese ferdig.